Hvordan bygge en kommune

Kommunal økonomi handler om politisk styring med lokalsamfunnets ressurser, kommunesektorens produksjon av tjenester og finansiering gjennom skatter og brukerbetalinger. Samtidig har økonomistyringen i kommunal sektor i større grad tatt i bruk styringsverktøy som anvendes i bedriftsøkonomien.

Regnskapet deles historisk sett inn i to kategorier. På den ene siden har vi balansen, den historiske oversiktigen over eiendeler og gjeld i et selskap. Resultatregnskapet består i all hovedsak av inntekter minus utgifter og gjøres opp på enden av hvert regnskapsår. Dersom resultatet er positivt (flere inntekter enn utgifter), tilføres balansen verdier i form av økt egenkapital. I motsatt tilfelle må underskuddet på resultatregnskapet dekkes gjennom at man tar penger fra egenkapitalkontoen i balansen.

I motsetning til private bedrifter skal ikke kommunen ensidig arbeide mot overskudd på driften. Kommunens primære oppgave er å bruke pengene som tildeles årlig på best mulig måte, slik at de kan levere mest mulig tjenester til sine innbyggere. Det å forstå hvor kompleks planleggingen av kommunale oppgaver kan være, er ikke noe som bare skal forbeholdes administrativ ledelse. Det er like viktig for vaktmesteren på skolen, vaskere, avdelingsledere og alle som jobber i kommunen. Men det er ikke bare administrasjonen som må ha opplæring i dette viktige emnet. Like viktig er det at alle politikere, fra ungdomspartier til mer etablerte politikere forstår sammenhengen mellom politiske vedtak og de økonomiske utfordringer dette medfører.

I privatøkonomien snakker en ofte om at en må ha en buffer i tilfelle noe går galt. Når vaskemaskinen bryter sammen og en bare MÅ ha en ny vaskemaskin, er det for mange mulig å ta denne på avbetaling over ett år. Men siden dette er usikret gjeld (gjeld uten tilfredstillende sikkerhet), vil renten på lånet ofte være opp mot 34% per år. Det tilsvarer at en vaskemaskin som i utgangspunktet kostet kr. 10 000,- etter ett år på nedbetaling kaoster kr. 13 400,-

I et godt lokaldemokrati er informasjon og dialog en viktig demokratisk verdi og rettighet. Det bør være åpenhet og innsyn mellom politikere og sivilsamfunn, og innad i kommunen mellom politikere og administrasjon. For innbyggerne er det grunnleggende at kommunen gir god og lett tilgjengelig informasjon om rettigheter, hvilke tjenester kommunen gir og politikken som føres. Åpenhet innebærer også at befolkningen får vite hvilken informasjon politikerne legger til grunn for sine beslutninger, og hvem som har ansvar for hvilke beslutninger. Det bør også være en lav terskel for å ta kontakt med kommunen og enkelt å forstå hvordan man som innbygger kan ta opp saker med de folkevalgte.

Der en bedrift har et ønske men ikke plikt om å levere overskudd, har kommunen en plikt til å ta vare på sine innbyggere. Heri ligger en vesentlig forskjell på den økonomiske forståelsen mellom en privat bedrift og kommunesektoren, I sosialtjenesteloven §18 heter det "de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad." Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Likeledes angis det i sosialtjenesteloven §27 at "kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv."

Det å bygge en kommune er på ingen måte en enkel oppgave. Ei heller er det å drifte en kommune. Derfor er det viktig at kompleksiteten i denne oppgaven kommuniseres på en god måte. Først da får man en velfungerende demokrati, hvor alle innbyggerne arbeider mot et felles mål.